Hvor er den profesjonelle eleven?

Etter å ha fått tildelt en oppgave av læreren våres som går ut på å lese en kronikk skrevet av lederen av elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli, med tittelen "Hvor er den profesjonelle eleven?" har jeg bestemt meg for å dele mine synspunkter på fagbloggen. 

"Hvor er den profesjonelle eleven?" er spørsmålet denne kronikken omhandler. Hva menes egentlig med det? I artikkelen påstår Axel at selv ikke verdens beste lærer kan lære en fisk å klatre i tre, og mener at det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevens læring. Hovedemne i teksten tar sikte på at læringen skjer i hode til eleven, og at hvis ikke eleven selv gjør undervisningen til sin egen, skjer det heller ingen læring. 

Når man snakker om det å være profesjonell, tenker vi på noen som tar rollen sin alvorlig og er eksperter på det en holder på med, som elev holder vi på å lære. Derfor må vi være eksperter på det, og ikke forvente at læreren skal plassere kompetansen i hodet på oss, uten at vi selv gjør en innsats. Å lære er en ferdighet.

Jeg er enig i Axels utsagn om at skolen skal dyrke fram elever som har en bevisst holdning og kunnskap i forhold til sin egen læring. De skal dyrke fram elever som vet hva de vil med opplæringen sin. Han sier også at det er tilnærmet konsensus rundt å satse på lærerne, fra Rødt til Fremskrittspartiet. Vi må gjerne stryke lærerutdanningen, men å gi "vi skal satse på lærerne" som det endelige svaret på hvordan vi skal få til en god skole blir for enkelt. Dette er jeg helt enig i, vi elever har like mye ansvar for at læreren skal kunne klare å lære oss noe, og for at vi skal bli belært. Det handler om å stille større krav til elevene.

Masae, 23.04.13 commons.wikimedia.org